Siden 1846

I den i dag så travle Oalsgata i Sandnes løp en gang Oalsbekken fritt. Vannet kom fra en olle (Oalskjelda) som sikret jevn vannstrøm hele året. Her var det drevet mølle siden lenge før 1846, men dette året startet Olaus Aareskjold opp bygdemølla med mottak av havre fra lokale bønder.

Brann! Brann!

Det er mye dramatikk i historien til Stangeland Mølle. Møllene var brannbomber. Varme, tørre og støvete som de var. Mølla brant både i 1921 og 1924. Dagens driftsbygning ble opprinnelig oppført i 1927. Og selv om det meste er oppgradert, ligger det gamle tregolvet fremdeles.

Steinkverna av 1927

I 1927 kom ei ny flott steinkvern, produsert i Tyskland, til mølla midt i Sandnes. Kverna er fortsatt i flittig bruk, selv om kapasiteten er nokså begrenset. Det er bare en liten mølle som Stangeland som kan tillate seg å bruke utstyr som gir så små volumer. Men kombinert med nye maskiner med topp ytelse, har kverna sin misjon. Den tar vare på identiteten, og den representerer kvalitet. Korn malt på steinkvern har høyere næringsverdi enn for eksempel siktet mel.

En gang i året

Den gamle kverna må hogges med jevne mellomrom. I flere år kom bror til farfar Aareskjold for å overvære hoggingen. Han måtte være sikker på at de neste generasjonene hadde blikk for mønster i steinene og at alt ble som før i verden. Årvåkne fagfolk sikrer at kornet blir best mulig malt.

Femte generasjon

Med unntak av ett års tenkepause på 80-tallet, har familien vår drevet mølla helt fram til i dag. På slutten av 90-tallet meldte Marianne seg til tjeneste. Hege kom etter i 2005. Stangeland Mølle kunne da bokføre en ny generasjon Aareskjold.